Tidsklemma har fått en ny mening

Det er allerede noen år siden jeg hørte begrepet for første gang, Tidsklemma. Den gangen betydde det begrepet å prioritere nok tid til familie, jobb og venner. Nå mens jeg sitter her og skriver med venstre hånd, mens jeg ammer min nydelige sønn, betyr det «Hvor mye kan jeg klare å få gjort før neste amming?».

Som gravid fikk jeg ofte kommentaren: «Du vet ikke hva effektivitet er før du får barn». Dette var noe jeg lo av med tanke på at jeg tidligere har klart godt å sjonglere både familie, jobb, hobby og venner. Men her jeg står og skriver, mens jeg steker kjøttdeig til kveldens taco, samtidig som jeg tar ut av oppvaskmaskinen, og har stortåen på vippestolen - kan jeg uten tvil si «NÅ forstår jeg».

Det som tidligere var noe som tok sekunder, tar nå minutter. For eksempel det å skulle gå ut døren. Før var det bare å ha på seg sko og gå ut. Nå begynner det hele med å planlegge at man har skiftet bleie, ammet og fått barnet til å rape før man skal begynne å gjøre seg klar til å gå ut døren. Videre passe på at stellebaggen har alt man trenger til alle de forskjellige scenarioene som muligens kan skje den timen man er ute av huset. Også er det å få barnet i bæreselen, vognen eller bilstolen før man selv kan ta på seg sko for å endelig gå ut døra.

Et annet eksempel er matlaging. Som gravid var jeg super-påpasselig med hva jeg spiste. Jeg var en som holdt meg helt unna alt som ikke var anbefalt, og gjorde det jeg kunne for å spise sunt og variert der gode råvarer var prioritert. Nå er målet å få tid til å spise. Da er det ikke så mye tid til å bruke på butikken, og heller ikke på kjøkkenet. Da er raske løsninger ofte fristende, og det er dessverre ikke alltid det sunneste alternativet. Jeg vet at dette bare er en periode, men så er jo dette en av de viktigste periodene med tanke på at det er nå kroppen min lager all maten sønnen min spiser.

Jeg tror jeg aldri har følt meg så takknemlig over at faren min kom på ideen med å lage Lauritz Olivenolje med Omega-3. Jeg har lenge selv tatt en «dæsj» om dagen med oljen på maten min (selv om jeg også spiste fisk flere ganger i uka), så aldri før har jeg trengt dette produktet så mye som jeg gjør nå.

Så selv om tidsklemma har slått inn og jeg nå henger etter med det aller meste, så vet jeg vertfall at både jeg og sønnen min får i oss det vi trenger for å bevare noe av det viktigste vi har – helsa vår.